5 dager og 4 fjell rundt Tysfjord

Østkammen på Kugelhornet.
Østkammen på Kugelhornet. Foto: Anne Helene Lilleaas

Stetind er Norges spektakulære Nasjonalfjell og et landemerke i Nordland. Et fjorten hundredemeters eventyrslott av sølvgrå granit (Peter Wessel Zapffe).” 4 deltakere og 2 insturktører var sommer 2015 på tur til Tysfjord og de fikk blant annet klatret Stetind, les hele historien her og meld deg på årets

Klatreopplevelser ved Stetind

.

Fra campen ved Kjerringvikstraumen
Fra campen ved Kjerringvikstraumen Foto: Thomas Lium

Sjekke yr.no, sjekke yr.no, hmmm, ser ikke bra ut, sjekke, sjekke. Jepp, det ble intens sjekking av været på yr.no før avreise onsdag morgen 5. august. Ved ankomst Evenes var imidlertid temperaturen godt over 20 tallet, og vi suste fort av gårde i retning Narvik i den leide minibussen. Gjensynsgleden var på topp når vi møtte 3 tidligere Høgeruta Jotunheimen deltakere fra i vinter, Erlend, Julie og Anne Helene. Fristelsen for å bli med på denne turen ble for stor. Etter en kort tur innom Kiwi’n og proviantering for de neste 2 dagene satte vi kursen direkte mot Eidetind hvor vi møtte Einar, den fjerde og turens eldste deltaker, og som ble hetende Onkel Einar.

Turens store mål var utvilsomt en bestigning av selveste Stetind, Norges nasjonalfjell, den store ambolten meislet ut av granitt, og som ligger inne i Tysfjorden. Turen opp klubbruta på Eidetind ble en flott testtur for å konstatere at utstyr, høydeskrekk, og knuter var ting som var akkurat passe utfordrende. Klubbruta er ansett for å være en av Norges fineste 4+ ruter og kan klatres helt til toppen av Eidetind, men det er nok vanligst å gå de første 5 taulengdene for så å rappellere ned igjen samme vei på faste ankere. Vi nøyde oss med henholdsvis 3 og 4 taulengder på de to taulagene, enige om at dette var kvalitetsklatring, flott utsikt mot verdenssvaene, og at det er greit å ha med en vindjakke. Litt multeplukking på vei ned økte forventningene til den kommende middagen.

Herlig følelse av å sveve på skyene opp mot Stetind.
Herlig følelse av å sveve på skyene opp mot Stetind. Foto: Thomas Lium

Vi fant oss en super basecamp ved Kjerringvikstraumen med flott utsikt mot Efjord brua. Første kvelden ble det grillet laks med stekte poteter og kokte grønnsaker. Sjoko pudding med vaniljesaus til dessert satte standarden for de neste par dagene. Onkel Einar tryllet fram både bord og stoler fra bilen, og grillen til under hundrelappen fungerte meget tilfredsstillende. Campinglivet i Tysfjoren så lovende ut.



Etter flere runder på yr ble vi enige om å utelate mulighetene for en tur opp sydpillaren på Stetind, dette rutevalget ville kreve et bedre værvindu enn det yr forespeilet oss de dagene vi hadde tilgjengelig. Det ble derfor bestemt at normalveien opp Stetind via de 10 forbitrede fingertakene var vårt rutevalg på dag 2.

Toppen av Stetind sett fra Hals fortopp.
Toppen av Stetind sett fra Hals fortopp. Foto: Thomas Lium

Alpin revelje i Kjerringvikstraumen ble slått kl. 06:00. Etter en effektiv frokost og 15 minutter i bilen begynte vi på anmarsjen mot Hals fortopp. Lett regn og tåke ved havnivå ble erstattet med frisk morgenstemning idet vi passerte tregrensa. For en magisk morgen, drømmeforhold med utsikt utover Vestfjorden hvor fjelltoppene stakk opp over tåka. Ved Hals fortopp var det fram med tau og på med sele. Den smale eggen opp mot toppen av Stetind lå foran oss og ventet. Relativt lett men luftig klatring ledet oss fram til Mysosten hvor de 10 forbitrede fingertakene må forseres.



Onkel Einar kunne ikke la være å tenke på hjertestans og ulykkesstatistikk i det han klippet seg ut av standplassen for å forsere cruxet, 500 meter med luft under vingene gir en imidlertid ekstra krefter til å forsere de utfordringene som en her møter. Etter Mysosten kom tåka på nytt rullende oppover sydveggen på Stetind, og vel oppe på toppen var det denne gangen ingen utsikt som ellers kan ta pusten fra selv den mest blaserte fjellklatrer. Tilbake ved bilene etter en 13 timers rundtur ble det denne kvelden servert grillet biff med potetmos a la Thomas og en tilhørende deilig salat.

Tredje dag tegnet seg for å bli godværsdagen, så en bestigning av østkammen på Kugelhornet ble satt opp på turmenyen. Turen opp verdenssvaene på anmarsjen er en opplevelse i seg selv, en granittflate skapt av forrige istid som akkurat er gangbar under tørre forhold. I det vi når opp til østkammen kommer vi på nytt ut av tåka som har skjult denne haifinnen av et fjell.
På vei opp verdenssvaene, herlig morgenstemning.
På vei opp verdenssvaene, herlig morgenstemning. Foto: Thomas Lium

Vi ser plutselig hele østkammen på Kugelhornet utfolde seg foran oss, et majestetisk syn. For et fjell, og for en fantastisk linjeføring, en mister nesten pusten. En enkel vei opp dette fjellet forekommer oss som en umulighet, men vanskelighetene begrenser seg overraskende nok til 5-. Kvalitetsklatring hele veien, hvor en avslutter med å forsere den overhengende toppen med flotte hånd og fingerjammer på venstre side.



Turen ned til bilen er en heller dårlig dessert som går i bratt lende, heldigvis dekt av fjellbjørk som en kan holde seg fast i. Pasta i saus av creme fraiche og mengder med parmesanost, akkompagnert av grillet kylling smakte fortreffelig etter denne 12 timers rundturen.

Fjerde dag forflyttet vi oss til Hamarøy hvor vi hadde en hviledag nede ved sjøkanten mens regnbygene gjorde fra seg lenger inne i landet.  De hardeste av de harde prøvde å imponere med å ta seg en kroppsvask i sjøen, men de nystekte skinke og ostelefsene til onkel Einar fikk unektelig mer oppmerksomhet.
Julie kommer ut av tåka opp mot innsteget på østkammen.
Julie kommer ut av tåka opp mot innsteget på østkammen. Foto: Thomas Lium
Østkammen opp mot topen av Kugelhornet.
Østkammen opp mot topen av Kugelhornet. Foto: Thomas Lium
Foto: Anne Helene Lilleaas

Femte dag var det på nytt alpin start, og Hamarøyskaftet viste seg fra sin beste side.  Kort anmarsj og flott klatring opp mot grad 5 ledet oss til toppen av skaftet.  Herlig følelse å sitte på et så eksklusivt sted å skue utover landskapet langs Nordlandskysten.  Den eneste tanken som slår meg når vi rappellerer ned er at det er et helt år til neste gang vi skal oppover på nye eventyr i Tysfjord området.

Turene vi gjennomførte:

Eidetind, Klubbruta 4+

Stetind, Normalveien 4+

Kugelhornet, Østkammen 5-

Hamarøyskaftet, Normalveien 5-

Instruktører:

Arild Arnesen

Thomas Lium

Deltakere:

Erlend Nitter

Einar Engebretsen, alias Onkel Einar

Julie Landsnes

Anne Helene Lilleaas

Av Thomas Lium

- Takk for 5 flotte dager!

Herlig utsikt fra toppen av Hamarøyskaftet.
Herlig utsikt fra toppen av Hamarøyskaftet. Foto: Julie Landsnes
Avslapning nede ved fjorden på Hamarøy.
Avslapning nede ved fjorden på Hamarøy. Foto: Anne Helene Lilleaas